Standardisering og høyfrekvent støy
Et vanlig spørsmål vi får i PQA er «hvordan bør man egentlig gjøre dette»? Det kan dreie seg om tilknytning av plusskunder, effektrevende fergeladere, problemløsning i case med høyfrekvent støy, beregninger av påvirkning fra ulike laster, osv.
Kjekt med standarder, meeeen..
Noe av det første vi gjør når vi får den typen spørsmål, er å sjekke: Finnes det en standard som sier noe om dette? Noen har garantert lurt på det samme før, og laget en fremgangsmåte for hvordan dette kan løses.
Fordi PQA har holdt på med dette en stund (og Henrik tidligere, mens han var på SINTEF), har vi fått god oversikt over ulike EMC-, spenningskvalitets-, tilknytnings- og nettplanleggingsstandarder. Og noe man legger merke til da, er at selv om alle disse standardene kan bidra med mye, kan de også:
- inneholde svakheter og mangler
- overlappe med andre standarder eller være i konflikt med disse
- ikke dekke enkelte områder som faller mellom to standarder.
For å adressere disse manglene, jobber standardiseringsorganene kontinuerlig med å oppdatere og revidere standardene sine. Dette arbeidet (og arbeid med å lage nye standarder) er avhengig av fageksperter fra ulike bransjer (nettselskap, utstyrsprodusenter, reguleringsorganer, akademia, osv.) som bidrar frivillig til å lage disse standardene.
Kan det betale seg å jobbe gratis?
Nå tenker du kanskje: Hvorfor skal man ta seg tid til å bidra gratis for å lage standarder? Noen vil sikkert få jobben gjort uansett! Men nettopp her, er det PQA skal servere deg dagens øyeåpner:
- Innholdet i en standard kan være fordelaktig for en part, f.eks. en utstyrsprodusent. Dette vil typisk føre til utfordringer for en annen part (f.eks. et nettselskap). Er man ikke til stede ved bordet mens en standard blir laget, så sier man i praksis fra seg retten til å få sine interesser ivaretatt. Dette kan få store økonomiske konsekvenser.
- Å delta i standardiseringsarbeid er lærerikt og nettverksbyggende. Man diskuterer løsninger med verdens fremste eksperter innen sitt felt, og får input om nye typer problemer og løsninger lenge før dette treffer markedet.
- Ofte vil ulike grupper ha ulike særinteresser. Om disse ikke blir hørt ved arbeidet med å lage en standard, blir de heller ikke ivaretatt. For utstyrsstandarder som regulerer produksjonsmåte for utstyr som selges på verdensbasis, betyr det at størsteparten av alt utstyr som blir produsert kan være dårlig tilpasset gruppen.
Et eksempel på det siste punktet: Det er lett å tenke at «jeg har da ingen særinteresser». Men da glemmer du at Norge, som et av svært få land i verden, benytter IT-nett som allment forsyningsnett! Til eksempel: den nyeste standarden for elbil-ladesystemer sier allerede i innledningen at den ikke garanterer korrekt funksjon i IT-nett. Vi i Norge har vi allerede en betydelig mengde problemer med elbiler som ikke vil lade pga. jordfeil; en særproblemstilling for nettopp IT-nett.
PQAs bidrag ….
For å holde oss oppdatert på anbefalingene vi gir våre kunder (og for å selv holde oss oppdatert og ivareta norske interesser) deltar PQA også i standardisering. Vi er for tiden involvert i:
- NEK NK 8
- NEK NK 77
- IEC TC 73
- CIS/H/JWG-6
PQA setter 10 kroner på at du skjønte niks og nada av forkortelsene over (postoppkrav sendes til PQA AS, Skippergata 22, 0154 Oslo). Det kan derfor være greit å vite litt om sammensetningen av standardiseringsorganene, som i praksis bestemmer hvordan alt elektroteknisk arbeid skal gjøres!
…i standardiseringsverdenen
IEC er et verdensomspennende standardiseringsorgan som indirekte har pølsefingrene sine i alt som kan krype og gå av elektroteknisk standardisering vi kan komme over i Europa.
CENELEC er den europeiske armen til IEC. Standarder som bare er relevant for EU++, blir laget her (for oss spenningskvalitetsfolk er det mest kjente eksempelet europanormen for spenningskvalitet / EN 50160).
Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) er den nasjonale komiteen i IEC. Norge stiller via NEK eksperter til standardiseringsarbeid i IEC, stemmer om nye standarder skal godtas, og kan melde inn forslag til nye standarder. NEK gir ut alle IEC- og CENELEC-standarder i «norsk drakt», noen ganger direkte uten endringer, andre ganger kraftig revidert (som f.eks. NEK 400).
I IEC finnes det technical committees (TCer) som jobber med ulike områder. Et eksempel er TC 8, som jobber med forsyningssystemer. I alle nasjonale komiteer i IEC (NEK i Norge), finnes det en speilkomite for hver TC, som diskuterer forslag som kommer fra den internasjonale TCen, og stemmer over forslag fra denne. Disse kalles nasjonale komiteer (NKer). Den nasjonale speilkomiteen for TC 8, blir derfor NK 8. (om du lurer på hva TC 73 og TC 77 er for noe, kan du jo sjekke på IEC sine nettsider!)
Alt dette er godt beskrevet på NEK sine hjemmesider, og her finner du også en oversikt over de ulike nasjonale komiteene det er mulig å bli medlem av.
Den siste kryptiske forkortelsen i listen over standarder som PQA er med i, CIS/H/JWG-6, står for CISPR sub committee H, joint working group (JWG) nr. 6.
CISPR er en del av IEC som jobber med radiosignaler, og underkomiteen H jobber med å sette grenser for ulike typer støy. I disse (relativt store) gruppene opprettes det gjerne undergrupper som ser på spesialiserte problemer, som JWG-6, som er et samarbeid mellom CISPR H og IEC TC 77.
Standardisering innen høyfrekvent (supraharmonisk) støy
Denne JWG-6 har PQA nylig vært på møte med hos EDF i Paris. Temaet som diskuteres i gruppen er å sette emisjonsgrenser (støygrenser) for alt elektrisk utstyr (fra hårtørkere og solcelleanlegg til mobiltelefonladere og sveiseutstyr).
Men finnes det ikke grenser for dette fra før?
Jo, det gjør det selvfølgelig. Men som nevnt i begynnelsen, så er det ikke alt som dekkes av ulike standarder. I tilfelle med støy fra elektrisk utstyr, så har det i det siste blitt mer fokus på høyfrekvent støy, som kommer fra svitsjing av kraftelektronikken i moderne utstyr. I et spekter mellom 2 og 150 kHz har det knapt vært krav til støy fra elektrisk utstyr (bortsett fra belysningsutstyr og induksjonstopper), fordi en tidligere har tenkt at det er for vanskelig og unødvendig å regulere støy ved disse frekvensene. Men etter store økninger i interferensproblemer forårsaket av støy ved disse frekvensene, er det besluttet å lage støygrenser for disse frekvensene også.
Lurer du på noe rundt dette arbeidet? Ta en titt på presentasjonen PQA lagde etter Paris-møtet, som beskriver hvorfor det ble satt i gang, og hvordan det går så langt!
For mer informasjon om PQAs tilbud innen standardisering, se også her.