Ressursside for plusskunder
Denne siden er en samling av ulike ressurser som kan være nyttige for deg som lurer på mer om plusskunder. Siden oppdateres kontinuerlig, legg gjerne inn en kommentar på bånn om det er noe du mener bør legges til.
Lønner deg seg å bli plusskunde?
Accenture har på vegne av WWF i 2016 laget en rapport om solkraft, som blant annet tar for seg lønnsomhet. I følge denne vil solkraft med en 25 års investeringshorisont kunne være lønnsomt, spesielt avhengig av hvilke støtteordning som benyttes. Merk at noen støtteordninger i dag er lavere enn da rapporten ble skrevet.
Følgende betyr mye for lønnsomheten til solcelleanlegg:
- Innstrålt effekt. Områder med gode solforhold vil ha mer enn 50 % høyere produksjon enn dårlige områder. Vær, breddegrad og lokal topografi spiller inn (se også avsnittet om “Hvor mye sol er det hos meg?” under.)
- Grad av egenforbruk. Produsert energi som forbrukes av plusskunden gir en besparelse ikke bare av spotpris, men også nettleie og avgifter. Den strømmen som selges tilbake til nettet får plusskunden ofte kun spotpris for (20 – 30 øre). Forskjellen utgjør rundt 50 øre per kWh, og er dermed betydelig.
- Støtteordningen. Oslo kommune har landets beste støtteordning, og vil gjøre mange anlegg lønnsomme. Enovatilskuddet er lavere, og gjør kun mindre anlegg (1 kW og mindre) lønnsomme, sett i et 25 års perspektiv.
- Pris på anlegget. Det er stor variasjon i systempriser, og et billigere anlegg vil selvfølgelig kunne gjøre anlegget mer lønnsomt. Men billigere anlegg kan også ha kortere levetid enn oppgitt, eller få en kratig reduksjon i produsert effekt over tid. Det har det vært rapportert mye problemer med noen anlegg blant annet i Danmark, som hadde en solcelleboom i 2012.
Hvilke støtteordninger finnes for plusskunder?
Enova tilbyr 10 kNOK pluss 1,25 kNOK per kW opp til 15 kW i støtte for sol og vindkraft i forbindelse med egen helårsbolig.
Oslo kommune har en kampanje #oslosola som tilbyr støtte på inntil 30 % av investeringskostnadene for innbyggere i Oslo.
Det er mulig å søke elsertifikater for produksjon fra solcelleanlegg, men søknadsavgiften på 15 kNOK gjøre ordningen uaktuell for mindre plusskunder. Større aktører, eller en samling enkeltkunder vil kunne ha økonomisk incentiv til å få elsertifikater på produksjonen (i noen tilfeller vil det i så fall være nødvendig med en ekstra måler for å måle både produksjon og utvekslet effekt, for å få elsertifikater på hele produksjonen).
I tillegg finnes det også enkelte lokale støtteordninger, f.eks. har Hvaler kommune et mindre tillskudd som tildeles i tillegg til Enova-støtten.
Hvor mye sol er det hos meg?
Det finnes flere tjenester som kartlegger hvor mye innstrålt effekt det er på taket ditt. I Norge er solkart.no mye benyttet, men merk at denne ikke tar hensyn til topografi. Boliger nær en ås som skygger for sola deler av dagen eller året vil kunne få avvik mellom oppgitt og faktisk innstrålt effekt. Plan og bygningsetaten i Oslo kommune har lansert sin eget solkart som tar hensyn til topografi, men denne dekker kun Osloområdet.
Stort sett alle disse tjenestene bygger på rådata fra PVGIS. Denne databasen er fritt tilgjengelig, og det kan her legges inn takvinkel og retning for å finne instrålt effekt hvor som helst i Europa. Ellers er det mange internasjonale aktører, deriblant Google med project sunroof, som har lignende tjenester. Ikke alle er tilgjengelige i Norge.
Hva bør jeg tenke på når jeg velger omformer?
Ikke alle omformere er like gode. Noen varer lengre, har høyere virkningsgrad, og fører til mindre påvirkning på spenningskvaliteten i nettet. Denne testen fra svenske Energimyndigheten viser at det er stor variasjon blant merker og leverandører. Forøvrig er virkningsgraden lavere i praksis enn det produsentene oppgir, blant annet fordi virkningsgraden er oppgitt ved merkeeffekt og synker med produksjonen. Systemvirkningsgraden er ofte enda lavere, på grunn av tap i DC- og AC-kabler, redusert virkningsgrad i panelene over tid, osv.
Hvor stort anlegg bør jeg installere?
Som nevnt over er egenforbruk en viktig parameter når det kommer til hvor lønnsomt anlegget blir. Den strømmmen som ikke brukes selv, får en mindre igjen for. En bør derfor ta høyde for hvor stort forbruket ditt er på sommerstid når størrelse på solcelleanlegget velges.
Bør jeg kjøpe et batteri til anlegget mitt?
Som nevnt tidligere er graden av egenforbruk en viktig parameter for lønnsomheten til anlegget. Å kjøpe et batteri for å øke denne er i midlertidig neppe lønnsomt per dags dato, som denne studien fra amerikanske NREL viser. Årsaken er at det normalt sett er lite energi som mates inn på nettet, og besparelsen blir dermed liten. I tillegg er batteriet inntil videre svært dyrt. Men om batteriet også kan brukes til lastutjevning hos kunder med abonnert effekt som nettariff, vil dette kunne gjøre batteriet lønnsomt.
Hva er levetiden og vedlikeholdsbehovet for anlegget mitt?
Levetiden til gode paneler er over 25 år, men dårlige paneler (eller gode paneler som er dårlig håndtert ved frakt og installasjon) vil kunne få sprekkdannelser som reduserer levetiden. Vekselretteren vil ikke nødvendigvis vare i 25 år, og må sannsynligvis byttes ut en gang i løpet av levetiden til anlegget.
Hvilke problemer kan oppstå i anlegget mitt?
Denne masteroppgaven fra NTNU sier noe om utfordringen med skyggelagte og møkkete paneler, som produserer mindre effekt enn forventet. Å rengjøre panelene førte i casestudiet til 11 % mer produsert energi.
I flere tilfeller er det ikke tatt høyde for at trær eller bygninger i nærheten i perioder av året kan skygge helt eller delvis for solcellepanelene. Dette gjelder flere norske anlegg, også større anlegg. Avhengig av hvilken del av panelet som skyggelegges kan produksjonen synke nesten til null , ettersom solcellene i panelene er seriekoblet.
Se hva PQA kan tilby innen distribuert produksjon.