Storskala demo-prosjekt
Smartgridsenteret har sammen med syv nettselskap, NTNU og Epos Consulting kommet godt i gang med sitt Storskala Demonstrasjonsprosjekt for fremtidens fleksible og digitale distribusjonsnett. Demo-prosjektet fikk støtte av Enova i januar i år, og startet opp to måneder senere. Les videre om du vil vite hva prosjektet skal demonstrere, hvor langt man er kommet, og hvorfor PQA skriver om dette på nettsidene sine!
Intelligent distribusjon av elektristet (IDE)
Prosjektet skal demonstrere ulike løsninger som alene og samlet sett vil redusere behovet for nettutbygging. Det består av fire demoområder hos Hafslund Nett, Eidsiva Nett, Tensio TN og BKK Nett. I disse demoene skal prosjektet ila. 2020-2024 teste og demonstrere batteriløsninger, forbrukerfleksibilitet, selvhelende nett (FLISR) og autotrinnede nettstasjoner.
Demo 1, Hafslund Nett: Autotrinnede nettstasjoner
En autotrinnet nettstasjon har automatisk spenningsregulering, og kan trinne utgangsspenningen opp eller ned basert på input fra en regulator. Dette er i motsetning til gamle fordelingstransformatorer, som må fysisk frakobles før de kan trinnes.
Autotrinnede nettstasjoner er tidligere testet (med stor suksess) hos Helgeland Kraft. Men, som blant annet vist av SINTEF Energi i SPESNETT prosjektet, er det ikke mulig å bruke autotrinnede nettstasjoner med trinning basert på utgangsspenning til å løse problemer med spenningsvariasjoner som oppstår i lavspentnettet. For at dette skal være mulig, må en også måle spenningen hos kundene lavspent og trinne nettstasjonen basert på disse spenningsmålingene.
Dette er det Hafslund nett skal teste i sin demo, med spenningsmålinger fra AMSene som nå er utrullet.
Demo 2, Tensio TN: Batterier for å bedre forsyningssikkerhet og spenningskvalitet
Batterier har både egenskapen at de kan fungere som avbruddsfri strømforsyning ved feil i nettet (UPS), men også at de kan bedre spenningskvaliteten ved å jevne ut effekttopper. Det er dette Tensio TN skal teste i sin demo, i et område hvor det er både kapasitetsproblemer og ofte avbrudd. Et velplassert og godt dimensjonert batteri kan i disse områdene både sørge for bedre spenningskvalitet, og redusere KILE-kostnader for nettselskapet.
Demo 3, Eidsiva Nett: Forbrukerfleksibilitet og batterier for å unngå reinvestering
Når det blir behov for å reinvestere i kabler, linjer eller transformatorer, så kan tidsperiodene som gjør at det blir behov for reinvestering være svært korte. Hadde det vært mulig å flytte noe last til en time før eller senere, så kunne hele reinvesteringen vært spart.
Teorien er godt kjent, og dette er tidligere testet i noen grad hos andre og europeiske forskningsprosjekter. Formålet til Eidsiva Netts demo er å teste dette under norske forhold i flere lavspentkretser hvor det nå vurderes reinvestering.
Demo 4, BKK Nett: Selvhelende nett
Kjært barn har mange navn, FLIR (fault location isolation and restoration), FLISR (fault location isolation and system restoration) eller bare selvhelende nett. FLISR konseptet er at ved en feil kan den feilbefengte delen av nettet automatisk kobles ut, og samtidig kan ev. reservelinjer / ringforbindelser automatisk omkobles slik at flest mulig kunder får tilbake strømmen momentant. Dette er i motsetning til “gamlemåten”, hvor en hel avgang kan være koblet ut i timesvis mens nettselskapet leter etter feil i dårlig vær.
BKK har allerede testet FLISR i Eksingedalen, ifb. FlexNett prosjektet. De utvider nå testprosjektet sitt og tester FLISR i flere områder, og med litt ulike varianter (skal FLISR-kontrollsystemet sitte distribuert i effektbryterne eller i et sentralisert system, hva slags type brytere benyttes, osv.).
Evaluering av demoene
For at man skal få noe igjen for disse demoene, er det også behov for to viktige ting:
- Å måle innvirkning av tiltakene som implementeres
- Å analysere kostnytte av tiltakene.
To tekniske grupper er satt opp for å ivareta disse målene, ledet av henholdsvis PQA og Epos Consulting.
Blant de tingene PQA ser på i aktiviteten knyttet til måledata er:
- Hva er det som samles inn fra AMS-målere? For spenningsmålingene kan f.eks. oppløsning, sampling, frekvens for innsamling og måleperiode, metadata, mm. variere hos ulike nettselskap, i tillegg til nettselskapenes lagring og prosessering av dataene.
- Hvilke momenter bør en være obs på når man f.eks. skal regulere trinning av en autotrinnet nettstasjon med AMS-data? Hvilke utfordringer får man med begrenset datakvalitet fra måten spenningsmålingene gjøres på i dag?
- Hvilken tilleggsutrustning er nødvendig i tillegg til nettstasjonsovervåkningen og AMS-målerne for å foreta tilstrekkelig kostnytte evalueringer av tiltakene?
Demoene i prosjektet er allerede i gang med målinger, detaljprosjektering og bestilling, så det blir spennende å se hvordan det blir når demoene blir satt i drift ila. 2020!
IDE, harde fakta:
- Prosjektperiode: 2019-2024
- Støtte fra Enova: 25,1 MNOK
- Prosjektpartnere: Smartgridsenteret, Agder Energi Nett, BKK Nett, NTE Nett, Hafslund Nett, Eidsiva Nett, Skagerak Nett, Norgesnett, Epos Consulting og NTNU
- Nettselskapene i prosjektet representerer over 50 % av sluttbrukerne i Norge.